|
Samlinger
En viktig del av virksomheten ved Norsk Skogmuseum
dreier seg om å samle inn materiale som kan fortelle ettertida noe om
aktiviteter innenfor de temaområdene museet arbeider med. Slik innsamling
og dokumentasjon har pågått siden museets første år. Samlingene består av
antikvariske bygninger, gjenstander, fotomateriale, lydopptak og arkivalia
(arkivportalen.no).
I tillegg til dette har museet et betydelig fagbibliotek.
Deler av samlingene er utstilt, og er slik sett alltid tilgjengelige for
publikum. Mye står også i magasiner med tanke på framtidige utstillings-
og forskningsprosjekter. Innsyn i slikt materiale kan avtales med museets
personale. 
Antikvariske bygninger
Gjenstander
Fotomateriale
Lydopptak
Arkivalia
Antikvariske bygninger Norsk Skogmuseum har cirka 40
antikvariske bygninger. Enkelte av dem har stått på stedet siden før
museet ble etablert. Dette gjelder våningshuset, stabburet, låvebygningen
og fjøset på klokkergården Fossum. Det gjelder også Fossheimkoia ved
Klokkerfossen, som var tilholdssted for lokale tømmerfløtere fra 1909 til
nedleggelsen av Glomma-fløtinga i 1985. De øvrige antikvariske bygningene
er flyttet til museumsområdet.
Mot arboretet sør for Klokkergården er det oppført to
sagbruk, et med elektrisk motor og et med damplokomobil som trekkraft. På
elvebakken mot Glomma står ei hjulgående skogsbrakke fra etterkrigsåra og
ei oppgangssag. Slike sager var det mange av langs norske vassdrag fra
1500-tallet og fram til de ble avløst av dampdrevne sager. Ved sagene er
det også oppført ei sagbruksbrakke, samt en todelt arbeiderbolig med uthus
fra sagbruksmiljøer i Østfold. Nord for Klokkergården, langs vegen mellom
museumsbygningen og Klokkerfossbrua, står en bygning som opprinnelig ble
bygd som skogvokterbolig i statens skoger i Engerdal. De
fleste av museets antikvariske bygninger er plassert på Prestøya. Lengst
sør på øya er det gjenskapt et fiskeklekkeri av en type som ble vanlig i
2. halvdel av 1800-tallet. I sørvest ligger 1700-talls fiskebuer fra
Breisjøen i Alvdal og Sølensjøen i Rendalen. Ellers har Prestøya et rikt
utvalg av koier. Det er lagt vekt på at museet skal vise utmarksbebyggelse
fra ulike regioner, samt ildsteds- og innredningsløsninger fra ulike
epoker. De fleste koiene ble opprinnelig bygd med tanke på skogsarbeid
(hogst og tømmerkjøring), men museet har også husvær som primært har vært
brukt i forbindelse med tømmerfløting, fôrsanking og jakt. På østsida av
Prestøya står et båtnaust fra Jølster og et skur som rommer en spillflåte
som ble brukt under sjøfløting i vestre Trysil. Mange av
de nevnte bygningene står åpne for publikum i sommersesongen, og enkelte
av dem brukes i forbindelse med arrangementer (temadager m.m.). Varå-koia
fra Trysil har åre og digre liggebrisker hvor det var plass til opptil 20
tømmerfløtere. Mindre grupper på todagers museumsbesøk kan gjøre avtale om
leie av denne koia for overnatting. Det antikvariske
vedlikeholdet av koiene er krevende, blant annet fordi slike husvær ofte
ble reist med tanke på kortsiktige behov i forbindelse med skogsdrifter og
andre periodiske utmarksaktiviteter. De som bygde dem la ikke særlig vekt
på at konstruksjonene ikke skulle eksponeres for råtedannende prosesser.
Gapahuken og jordkoia er eksempler på dette. Disse husværene må snarere
betraktes som kopier av gamle koietyper enn som autentiske, antikvariske
bygninger. Gjenstander
Originale gjenstander er sentrale objekter i museenes forskning og
formidling. Ved Norsk Skogmuseum og ved underavdeligen på Sørlistøa er det
registrert drøyt 12 000 gjenstander. Bare en liten del, kanskje en tredel,
er utstilt. Resten av materialet oppbevares i magasiner, med tanke på
framtidige forsknings- og utstillingsbehov. Museet har tre magasiner: et
for materiale fra skogsektoren, ett for gjenstander fra jakt-, fiske- og
andre former for friluftsliv, og ett for tekstiler og utstoppete dyr
(preparater). I magasinene ligger gjenstandene skjermet for skarpt lys og
raske temperatur- eller luftfuktighetssvingninger. Stabile og gode
magasinforhold er viktige for langsiktig bevaring av samlingene.
Museets innsamlingsarbeid er en kontinuerlig prosess,
for samlingene vil aldri kunne bli komplette. Dette skyldes at mye eldre
materiale har gått tapt, at det har eksistert mange lokale varianter av
gjenstandstyper og at utstyret fra de aktivitetsfeltene museet arbeider
med stadig moderniseres. Museet mottar hvert år en del gaver som utfyller
de samlingene vi allerede har. Det hender også at vi kjøper ting som er
sjeldne. I noen tilfeller må vi si nei takk til tilbud om gaver eller
kjøp, enten fordi vi allerede har de gjenstandstypene vil tilbys, eller
fordi enkelte gjenstander er slike at det er vanskelig for oss å ta godt
vare på dem. For øyeblikket mangler museet særlig et utvalg av maskiner
som har vært brukt i skogene etter 1970. Vi håper etter hvert å kunne
samle slikt materiale i en kombinert magasin- og utstillingshall.
Det er viktig for framtidig bruk av gjenstander i forsknings- og
formidlingssammenhenger at vi har mest mulig presis informasjon om dem.
Ved Norsk Skogmuseum ble det fra starten av ført aksesjonsprotokoller med
informasjon om hvor gjenstandene kom fra, i hvilke sammenhenger de hadde
vært brukt, hvem som har eid dem og annet som har vært av interesse for
museet. Etter hvert ble det også produsert et tematisk kortarkiv med
tekst- og bildeinformasjon om gjenstandene. De siste tjue åra har museet
arbeidet med elektroniske kataloger. For øyeblikket er registreringene
samlet i et program som heter WinRegimus, men museet har planer om
konvertering til programmet Primus, som har noe større kapasitet. Når
konverteringa er gjort, tar vi sikte på å tilby publikum innsyn i
registreringene gjennom museumsbibliotekets publikumsterminaler, etter
hvert også over Internett. Dersom noen skulle ønske å se spesielle
gjenstander eller gjenstandskategorier som ikke finnes i utstillingene,
kan dette avtales med konservator Bjørn Bækkelund eller magasinforvalter
Olav Bye. Fotomateriale
Norsk Skogmuseums fotosamling består dels av stillsfotografier, dels av
”levende bilder” på film eller video. Størstedelen av det eldre materialet
er svart-hvitt-opptak, dels i form av negative glassplater eller film,
dels i form av papirkopier. En betydelig del av opptakene fra de siste
20-30 åra er fargedias. Konservatorene Skjølsvold og Fossum gjorde tidlig
Norsk Skogmuseum til en aktør i produksjonen av kulturhistorisk
dokumentasjonsfilm. Arbeidet ble gjort med bistand fra eksterne
fotografer. Fra midten av 1980-tallet har museets fotograf tidvis arbeidet
med videoopptak. Museets samlinger omfatter også en del filmruller som er
kommet inn med eksterne fotosamlinger og arkiver. De fleste filmopptak fra
tida etter 1960 er utført i farger. De siste par åra har det vært arbeidet
en del med digitalisering av eldre stills- og filmopptak.
Norsk Skogmuseum har hatt egen fotograf siden 1971. Før
den tid tok konservatorene bilder, både i forbindelse med arrangementer på
museet og feltarbeidsreiser. Registreringa av informasjon om opptakene har
ikke hatt samme ambisjonsnivå som gjenstandsregistreringa. Det finnes
imidlertid en del journaler med opplysninger om opptakstid og opptakssted.
Siden slutten av 1980-tallet har fotografen ført en opptakskatalog i
dataprogrammet Excel. Denne katalogen er kronologisk og har muligheter for
stikkordsøk. På 1970-tallet ble en del av museets svart-hvitt-opptak
kopiert og samlet i temakonvolutter med henvisning til negativnummere.
Også dette materialet har vist seg nyttig ved tematiske søk etter
illustrasjoner. Museets nåværende fotograf ble ansatt i 1973. Etter mer en
30 år i stillingen har han god oversikt over samlinga. Han vil derfor
kunne yte bistand ved søk i de delene av fotosamlinga som ennå ikke er
lagt inn i digitale registre. I tillegg til de bildene
fotografene og andre museumsansatte har tatt, har Norsk Skogmuseum
overtatt fotoarkiver fra enkeltpersoner, organisasjoner og firmaer med
engasjement fra museets arbeidsfelt. Disse samlingene har varierende
alder, kvalitet og omfang.
Av eksterne samlinger er det nærliggende å nevne Glomma
fellesfløtingsforening, Direktoratet for statens skoger, Skogdirektoratet
og Det norske skogselskap. Museet har også fine fotosamlinger fra
forstmenn som Sønnik Andersen, Agnar Barth, Harald Gaalaas, Jørund Midttun,
Ole Petter Moe, Julius Nygaard og Andreas Vevstad. Også en del gamle
opptak etter fiskeriinspektør Hartvig Huitfeldt-Kaas er bevart. Dessuten
har museet overtatt negativsamlinga etter presse- og naturfotografen Kjell
Søgaard. Dessverre er langt fra alle de eksterne
samlingene gjennomgått og registrert i dataprogram med elektroniske
søkemuligheter. Bare materialet fra Direktoratet for statens skoger (ca.
4500 opptak) og Hartvig Huitfeldt-Kaas’ (ca. 380 opptak) samling er i sin
helhet registrert i Win-Regimus. I tillegg er en mindre del av Glomma
fellesfløtingsforenings arkiv registrert i samme program. Søk i de andre
samlingene må skje manuelt. Museet tar sikte på å
konvertere de fotoregistreringene som er gjort i WinRegimus til det nyere
programmet Primus. Deretter vil materialet bli tilgjengelig via
publikumsterminaler i museets bibliotek, etter hvert også på Internett.
Ellers må bildesøk og bestilling av fotografiske kopier på papir, film
eller elektroniske lagringsmedier skje hos fotograf OT Ljøstad. Museets
bibliotek har videokopier av en del filmopptak. Dette materialet lånes
nødig ut, men kan studeres i bibliotekets studierom.
Lydopptak Midt på 1960-tallet
begynte daværende konservator Tore Fossum å gjøre lydopptak med en del
eldre informanter som hadde mye å fortelle om erfaringer fra skogbruk,
jakt og ferskvannsfiske. Opptakene ble gjort på spolebånd. På 1970-tallet
kom mindre batteridrevne opptakere med kassettbånd, noe som gjorde det
enklere å gjøre lydopptak i forbindelse med feltarbeid. Amanuensis Øyvind
Vestheim brukte en slik opptaker som feltarbeidsdagbok da han dokumenterte
den siste fløtinga i Glomma-vassdraget midt på 1980-tallet. Medarbeiderne
ved Norsk Skogmuseum har også de siste åra fortsatt å intervjue
informanter med spesielle kunnskaper om de temaene museet arbeider med.
Ved årsskiftet 2003-2004 fantes det 189 opptak med temaer knyttet til
skogbruk i vid forstand, 68 opptak om jakt, fangst og knivmaking og 58
opptak der ferskvannsfiske er hovedtema.
De fleste opptakene er transkribert. På 1960- og
70-tallet var det kontormedarbeider Hjørdis Furuheim som utførte dette
arbeidet. De fleste av de nyere opptakene er avskrevet av Bjørn Bækkelund.
De siste åra har det i større grad enn tidligere vært lagt vekt på at de
transkriberte tekstene skal gjengi informantenes ordvalg og språkføring på
en autentisk måte. Museet har register over
intervjuopptak, med blant annet informantnavn, opptakstidspunkt og
stikkord om intervjutema. Forespørsler om innsyn i materialet kan rettes
til sjefkonservator Magne Rugsveen eller konservator Bjørn Bækkelund.
Akivalia Et museum er en
arkivskapende virksomhet. Noe av arkivmaterialet som produseres er
dokumenterer over museets egen virksomhet, dels som hjelpemiddel i
museumsdriften, dels som dokumentasjon overfor offentlige instanser museet
har rapporteringsplikt overfor.
Norsk Skogmuseums personale har gjennom årene også
arbeidet med kulturhistoriske undersøkelser. I forbindelse med slikt
arbeid er det produsert feltnotater, intervjuavskrifter, avskrifter eller
kopier av eldre dokumentmateriale, skisser, oppmålingstegninger og annet
kildemateriale som arkiveres ved museet. Noe av dette materialet har tjent
som slutningsgrunnlag for kulturhistoriske artikler og bøker, noe
oppbevares med tanke på eventuelle framtidige forskningsprosjekter.
Det finnes dessverre ikke noe register over det materialet Norsk
Skogmuseums medarbeidere har samlet i forbindelse med kulturhistoriske
undersøkelser. Konservator Bjørn Bækkelund
og fagkonsulent Christer Nilsson svarer imidlertid gjerne på forespørsler
om slikt materiale. Innsamlet materiale vil i de fleste tilfeller kunne
stilles til disposisjon for eksterne forskere. Medarbeidere som har
”skapt” kildemateriale gjennom feltarbeid eller andre former for
undersøkelser kan imidlertid hevde en fortrinnsrett til bruk av eget nyinnsamlet materiale.
Det finnes mye arkivmateriale om de temaene Norsk
Skogmuseum arbeider med også i andre institusjoner. Den norske
sentraladministrasjonens arkivsaker avleveres til Riksarkivet. Materiale
fra regionale offentlige embeter og forvaltningsorganer avleveres til
statsarkivene. Slike arkiver finnes i Oslo, Kongsberg, Kristiansand,
Stavanger, Bergen, Trondheim og Tromsø. Kommunene har plikt til å ivareta
egne arkivsaker. For private bedrifter og organisasjoner finnes det ingen
arkivregler ut over det tidsbegrensete ansvaret (10 år) som er fastsatt i
regnskaps- og skattebestemmelsene. Mange bedrifter og organisasjoner har
imidlertid vist interesse og ansvar ved å ta vare på arkivdokumentasjon om
egen virksomhet langt ut over dette. Norsk Skogmuseum ønsker også å bidra
til at arkivmateriale som gjenspeiler privat engasjement innenfor
skogbruk, skogbasert industri, jakt, ferskvannsfiske og annen
utmarksvirksomhet blir bevart for ettertida. Museet har derfor tatt imot
en god del arkivsaker fra enkeltpersoner, organisasjoner og bedrifter som
har vært aktive innenfor museets tematiske arbeidsfelt.
Av store arkiver i vår samling kan nevnes: Kiær-Borregaard, Norges Skogeierforbund og Norskog. Museet har
også ei betydelig samling fotostatkopier fra Glomma
Fellesfløtingsforenings arkiv, men originalmaterialet tilhører Riksarkivet
og er deponert ved Fetsund lenser. Arkivmassen ved Norsk
Skogmuseum utgjør drøyt 480 hyllemeter. I tillegg kommer ca 130 hyllemeter
ved Klevfos Industrimuseum i Løten. Det finnes et alfabetisk register
over arkivskaperne med referanser til hylleplassering og stikkord om
arkivenes innhold. Enkelte arkiver har detaljerte papirkataloger.
Mesteparten av det materialet som er avlevert etter årtusenskiftet er
registrert i det elektroniske arkivprogrammet ASTA. Museet tar sikte på at
også eldre avleveringer skal registreres i dette programmet. Informasjon
om ASTA-registrerte arkiver overføres til
arkivportalen.no, som er en nasjonal informasjonsbase om slike arkiver.
Innsyn i Norsk Skogmuseums arkivmateriale kan avtales med fagkonsulent
Christer Nilsson. Arkivstudier skjer
vanligvis på museumsbibliotekets lesesalsplasser. |
