|
Om Norsk Skogmuseum
Norsk Skogsmuseum ligger i Elverum, en liten by ved
Glomma, sentralt i et av Norges betydeligste skogdistrikter. Museet skal
kaste historisk lys over virksomhet knyttet til skog og utmark, blant
annet jakt, fiske, skogbruk og foredling av trevirke. Formidlingsarbeidet
skjer gjennom utstillinger, publikasjoner og ulike former for
undervisning. Museet arbeider i tillegg med innsamling, dokumentasjon og
forskning. Med over 110 000 besøkende hvert år er Norsk Skogmuseum blant
de mest populære museene i Norge.
 En
sein start
Målbevisste pionerer
Nytt museumsbygg - ny vekst
Forskning og formidling
Et bredt fagmiljø
En sein start
Norsk Skogmuseum ble stiftet i 1954. Med sin om lag 50-årige historie er
museet en ungdom i norsk museumsverden. Alt på 1760-tallet ble det
etablert ei studiesamling med naturhistoriske objekter og oldsaker i
Trondheim. Den store etableringsbølgen for norske museer kom for om lag
100 år siden, da det ble anlagt et betydelig antall folkemuseer eller
friluftsmuseer. Mange har pekt på at det er en forbindelse mellom denne
etableringsbølgen og den nasjonale mobiliseringa som kulminerte med
unionsoppløsningen i 1905. Det er heller ikke vanskelig å se at
museumsetableringene var en reaksjon på ei tid med raske og
gjennomgripende samfunnsendringer. En nasjon som i uminnelige tider hadde
basert størstedelen av sin økonomi på jordbruk, skogbruk og fiske, var i
ferd med å bli et industrisamfunn der en stadig større del av befolkningen
bodde i byer. Mange av museene ble etablert som minnesmerker over en
livsform som var på vikende front. Under den store
jubileumsutstillingen i Kristiania i 1914 var skogbruket ei av flere
næringer som ble viet stor oppmerksomhet. Et skogbrukstidsskrift foreslo
at utstillingen måtte bli permanent og videreutvikles til et museum. Slik
ble det ikke. En ny mulighet bød seg i tidlig på 1950-tallet. Dette var
noe av en gullalder for skogbruket. Tømmerprisene var høye og virksomheten
i skogene var stor. Øks, sag og hest var i ferd med å bli erstattet av
motorsag og traktor. Sommeren 1953 ble det arrangert en stor
skogbruksutstilling på Glomdalsmuseet i Elverum. Elverumsutstillingen
vakte stor interesse. I løpet av utstillingsuka ble det registrert 60 000
besøkende, en imponerende tilstrømning på et lite tettsted i en periode da
de færreste familier disponerte bil. Utstillingen gav et overskudd på 14
238 kroner. Supplert med tilskudd fra bedrifter, organisasjoner og
personer med tilknytning til skogbruket, ble dette startkapitalen til
”Norsk Skogbruksmuseum med avdeling for jakt og fiske”. Museet ble formelt
stiftet i oktober 1954. Stifterne var hovedkomitéen for
Elverumsutstillingen samt fjorten organisasjoner med interesse for
skogbruk, skogindustri, jakt, fiske og friluftsliv. Seinere har flere
kommet til. I dag har 25 landsdekkende organisasjoner møterett i museets
representantskap.
Målbevisste pionerer Det nye museet leide
kontorplass på Glomdalsmuseet. I 1955 ble arkeologen Arne Skjølsvold
ansatt som Norsk Skogbruksmuseums første konservator. Samme år fikk museet
den 50 mål store Prestøya i Glomma i gave fra Elverum kommune. Her startet
Skjølsvold arbeidet med å bygge opp ei friluftssamling med koier,
fiskebuer og kopier av gamle fangstinnretninger. Prestøya var imidlertid
vanskelig tilgjengelig. Først i 1959 sto hengebrua fra Glomdalsmuseet over
Prestfossen til øya ferdig. I 1962 fikk museet overta klokkergården Fossum
øst for Prestøya. Her fikk museet kontorer i det gamle våningshuset og
utstillingsrom i låvebygningen. Flyttinga til Klokkergården innebar også
et behov for bru til Prestøya over Klokkerfossen. Denne brua sto ferdig i
1964. De første åra hadde Norsk Skogbruksmuseum meget
beskjeden bemanning. Arne Skjølsvold var konservator i perioden 1955-58.
Da han sluttet drev Magne Midttun museet en periode som arbeidende
styreformann. I 1960 ble arkeologen Anne Stine Ingstad ansatt som
konservator ved museet. Ett år seinere forlot hun stillingen for å gi seg
i kast med det som skulle vise seg å bli epokegjørende undersøkelser av
tidlig norrøn bosetning i Nord-Amerika. Våren 1961 overtok derfor
forstkandidat Tore Fossum stillingen som leder for museet. Året etter ble
Hjørdis Furuheim ansatt som omviser og kontormedarbeider. Begge fikk lange
karrierer ved museet.
Nytt museumsbygg – ny vekst
Fossum og hans støttespillere i museets styre arbeidet med store planer
for videre utbygging. I 1966 vant Arendalsarkitektene Duus, Fiane og
Thorstensen en konkurranse om et nytt museumsbygg på flata nord for
Klokkergården. Byggearbeidet startet i 1968, og to år seinere kunne museet
ta i bruk et nybygg med 5100 m2 areal fordelt på tre plan. Bygningen
rommet utstillingshaller, kontorer, resepsjon, garderobe, foredragssal,
verksteder, magasiner og arkivrom. Da nybygget skulle innredes ble
pedagogen og kunstneren Jostein K. Nysæther ansatt som utstillingsleder. I
samarbeid med blant annet den erfarne zoologen Edvart K. Barth, den unge
etnologen Åsmund Eknæs og Fossum greide Nysæther med enkle midler å bygge
utstillinger som både fikk et solid faglig innhold og en form som
appellerte til store publikumsgrupper. Nysæther bidro også til å bygge opp
et populært museumspedagogisk tilbud for skoleelever. Veksten innebar
behov for nye utvidelser. I 1979 ble et tilbygg til kontorfløyen, med
blant annet auditorium og bibliotek, ferdigstilt. Samme år åpnet akvariet
”Fra fjell til fjære” i kjelleretasjen. Dette førte til ytterligere vekst
i publikumstilstrømningen. I perioden 1991-93 ble
museumsbygningen utvidet med 5800 m2 fordelt på tre plan mot vest og et
kunstgalleri i tilknytning til et utvidet resepsjonsområde. Den nye
vestfløyen rommer kontorer, verksteder, magasiner, restauranten
”Forstmann”, samt et betydelig utstillingsareal. Museets fiskeavdeling ble
flyttet over i 2. etasje i den nye delen. Her ble det også bygd et
multimediarom under navnet ”Vindens Verden”. På noe av den frigjorte
plassen i bygningen fra 1971 ble det montert en utstilling om norske
knivmakertradisjoner. Utstillingene i museets 1. etasje ble totalombygd i
perioden 1999-2001. Den nye utstillingen ”Tid for Skog” ble formgitt av
den svenske kunstneren Bo Jonzon i samarbeid med museets fagfolk på ulike
områder. I 2002 ble Norsk Skogmuseum en hovedsamarbeidspartner i Norsk
vassdrags- og energidirektorats museumsområde. I den forbindelse ble det
bygd en vassdragsmodell – ”Bekkeverkstedet” – på museets uteareal. Museet
har også en medarbeider som arbeider spesielt med formidling av kunnskap
om vann og vassdrag. I tillegg til hovedanlegget i
Elverum har Norsk Skogmuseum to andre avdelinger, fløtersamlingene på
Sørlistøa i Åmot og Klevfos Industrimuseum i Løten. Sørlistøa ble bygd som
senter for fløtinga på Osensjøen på slutten av 1930-tallet. Etter at
fløtinga ble avviklet midt på 1980-tallet, ble anlegget overdratt til
Norsk Skogmuseum. Museet har innredet en fløtingshistorisk utstilling i en
av båthallene, der Ragnar Nysæthers flotte treskjærerarbeider fungerer som
sentrale illustrasjoner. Slepebåten Trysil-Knut fra 1914 er i drift i
sommersesongen. Klevfos Cellulose- og Papirfabrik i Løten ble etablert i
1888 og var i drift fram til 1970-tallet. Etter nedleggelsen arbeidet
lokale entusiaster for å få bevart anlegget som industrimuseum.
Riksantikvaren har senere støttet vedlikeholdet av anlegget, som i tillegg
til fabrikken omfatter bolig- og kontorbygninger og et industrielt
elvelandskap. Klevfos Industrimuseum er kjent for godt formidlingsarbeid,
spesielt gjennom syngespillet ”Arbesdaer”, som vises enkelte helger i
sommerhalvåret. Dette museet ble sammenslått med Norsk Skogbruksmuseum
under det nye navnet Norsk Skogmuseum våren 2003.
Forskning og formidling
Norsk Skogmuseum har helt siden starten hatt ambisjoner om å være et
museum som skulle arbeide med skogbruks-, jakt- og fisketradisjoner fra
hele Norge. Midt på 1950-tallet ble det gjort avtaler med personer som sa
seg villige til å være museets ”kontaktmenn” i sine distrikter. Disse
kontaktmennene ble viktige, både i forbindelse med innsamlinga av
gjenstander til utstillingene, og når det skulle samles informasjon til
kulturhistoriske forskningsprosjekter. Museet har gjennom årene utgitt
femten årbøker med kulturhistoriske artikler om skogbruk, skogindustri,
jakt, fiske og friluftsliv. Museet har dessuten publisert fjorten bøker i
en egen særpublikasjonsserie. Fem av disse bøkene inngår i en serie om
treslagenes kulturhistorie.
I forbindelse med Skogbruksutstillingen i Elverum i
1953 ble det arrangert ”Jaktens og fiskets dag”. I forbindelse med en
reiselivsutstilling ti år seinere ble dette gjentatt. Etter dette ble det
et årvisst arrangement med jaktsti, hundeutstilling, flue- og slukkasting
og andre kulturhistoriske innslag på museet. I 1971 skiftet arrangementet
navn til ”De nordiske jakt- og fiskedager”. Med Kari og Christian Andersen
som ledere vokste oppslutningen om arrangementet raskt på 1980- og
90-tallet. De nordiske jakt- og fiskedager samler nå over 30 000 besøkende
ved Norsk Skogmuseum den andre weekenden i august hvert år. De siste åra
har museet også med stor suksess arrangert aktivitetsdager for barn.
Museet tilbyr også et titalls temaopplegg for skoleelever, i tillegg til
vanlige omvisninger i utstillingene.
Et bredt fagmiljø
Gjennom de 50 åra Norsk Skogmuseum har eksistert har interessene fra
publikum vokst kraftig. Denne interessen har gjort det nødvendig å utvide
staben. Umiddelbart etter åpningen av den nye museumsbygningen i 1971
hadde museet sju ansatte. I dag består personalet av 30 medarbeidere. I
tillegg leies det inn ekstrahjelp i forbindelse med turistsesongen og
store arrangementer. De ansatte ved Norsk Skogmuseum er
organisert i fem ulike avdelinger med hver sin avdelingsleder, alle
underlagt en direktør. Avdeling for fellestjenester arbeider med regnskap,
kontortjenester, sentralbord og personaladministrasjon. Driftsavdelingen
har ansvar for renhold samt teknisk drift og vedlikehold.
Publikumsavdelingen driver resepsjon og museumsbutikk, booking,
markedsføring, arrangement og formidlingsarbeid. Også akvariepersonalet
tilhører denne avdelingen. Museumsfaglig avdeling har ansvar for
innsamling og forvaltning av museets samlinger, dokumentasjonsarbeid,
forskning og publisering. Denne avdelingen arbeider også med
utstillingsproduksjoner og bibliotekdrift. Klevfos Industrimuseum har en
egen stab som driver administrasjon, formidling og vedlikehold knyttet til
anlegget i Løten.
Mye informasjon om Norsk Skogmuseums første år finnes i
boka ”Norsk Skogbruksmuseum 25 år 1954-1979”, redigert av Wilhelm
Matheson. Historikeren og samfunnsviteren Paul Tage Halberg arbeider med
ei bok om museet som vil bli utgitt i forbindelse med 50-årsjubileet
høsten 2004. |
